Kjærlighet og intellekt

Forskjellen mellom kjærlighet og intellekt er noe slikt som mellom natt og dag: de eksisterer i forhold til hverandre, og allikevel er de to forskjellige ting. Kjærlighet er ekte intelligens i stand til å realisere sannheten; intellektet er best skikket til å vite alt om dualitet, som er født av uvitenhet og er fullstendig uvitenhet. Når solen står opp, blir natten forvandlet til dag. Likeledes: når kjærligheten manifesterer seg, blir ikke-kunnskap (uvitenhet) forvandlet til bevisst-kunnskap (viten).

På tross av forskjellen mellom en person med et skarpt intellekt og en meget uintelligent person er begge like mye i stand til å erfare kjærlighet. Den egenskapen som bestemmer ens evne til kjærlighet er ikke ens forstand eller klokhet, men ens beredskap til å oppgi livet selv for den elskede og allikevel holde seg levende. Man må, for å si det slik, skalle av kropp, energi, sinn og alt annet og bli til støv under den elskedes føtter. Dette støvet, denne elskeren, som ikke kan holde seg i live uten Gud - akkurat slik en vanlig mann ikke kan holde seg i live uten pust - blir så forvandlet til den elskede. Slik blir mennesket Gud.

2003 © Avatar Meher Baba Perpetual Public Charitable Trust, Ahmednagar, India, Norske oversettelser ved Mona Brodin