Tenk deg det følgende: Du er lykkelig gift. En morgen sier din ektefelle til deg: Elsker du meg eller er du trofast? Du får rynker i pannen og blir sittende å gruble over det underlige spørsmålet. Er min kjærlighet til min ektefelle et alternativ til å være trofast? Må jeg enten elske eller være trofast? Hvis du er våken, edru, har normalt blodsukker og ellers er i noenlunde akseptabel mental tilstand, kommer du sannsynligvis til den konklusjon, at spørsmålet er helt sprøtt. Du ser på din ektefelle som du elsker så høyt, og sier: Du har stilt meg et helt galt spørsmål som det ikke går an å svare rett på. Du ber meg velge mellom to ting som aldri har vært atskilt. Jeg kan ikke være med på det ene uten samtidig å være med på det andre. Min kjærlighet til deg er faktisk ikke en kontrast eller motpol til mitt ønske og mitt valg om å være trofast mot deg. Jeg er trofast fordi jeg elsker deg og jeg elsker deg så høyt at jeg aldri vil tenke på å være utro.
av John Berglund
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar