Kjærlighet som kvinnesak hos Camilla Collett

I store trekk kan vi si at menneskesynet på 1800-tallet, som i dag, var todelt: Mennesket bestod av kropp og intellekt. På 1800-tallet ble intellektet ansett som mannens domene, kroppen kvinnens. Kvinnen ble betraktet som natur, det sanselige tilhørte henne. Mannen representerte fornuft og rasjonalitet, derfor var det hans oppgave å oppdra kvinnen til rasjonell tenkning og hennes oppgave å lære ham om følelser. Men når rasjonaliteten tilhørte hans vesen, ble følelsene knyttet til kvinnens vesen. Og det betyr at kjærlighetsevnen ble knyttet til det kvinnelige, og det ble kvinnenes oppgave å oppdra mannen til kjærlighet, akkurat som det var hans å oppdra henne til rasjonell tenkning.

Av Kristin Ørjasæter, forsker (litteraturvitenskap)