...her møtes Paulus og Platon. I Symposium skriver Platon om «kjærlighetens stige», hvor veien til den fullstendige erkjennelse beskrives. Hvert steg kan forklares, inntil man kommer til det siste steget, mot «den guddommelige skjønnhet i dens egne, uforanderlige form.» Dette siste steget er et sprang inn i «det endelige og høyeste mysterium». Det kan ikke forklares, men er noe som bare kan skje plutselig, i et øyeblikk. Den guddommelige skjønnhet er forutsetningen for all rasjonalitet, og den er derfor selv over den menneskelige tanke.
Det er altså flere paralleller mellom Platon og Paulus i hvordan de forklarer radikal forandring. Mens Platon forklarer all forandring med det ekstraordinære og uventede øyeblikk, så forklarer Paulus oppvekkelsen av de døde med et tilsvarende ekstraordinært øyeblikk. Både Platon og Paulus fremhever en ekstraordinær forandring av tanken som gjør både filosofen og den kristne på hver sin måte i stand til å gripe sannheten. Men der Platon peker på det ubetingede Gode og Skjønne, peker Paulus på Guds aktive og skapende vilje.
av Per Eriksen for Vårt Land 10.12.2007
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar