Om Kitsch og Kunst

"Kitschens negasjon av kunstens verdisystem betegner (Herman) Broch imidlertid ikke som opposisjon, men som imitasjon. Opposisjon kan nemlig være ærlig og redelig, den kan være uttrykk for genuin uenighet og opprørstrang overfor etablerte verdier, og dette gjelder aldri for kitschen. Kitschen er lureri, ikke raseri; kitschen er innsmigrende, ikke opprivende; kitschen er aldri uenig eller enig i det som finnes innenfor kunstens verdisystem, den etterligner det bare. Brochs metafysiske beskrivelse av kitsch er at den gjør det uendelige mål endelig, at den imiterer dette uendelige mål gjennom en falsk identifikasjon med noe endelig, slik at symbolene på det uendelige målet blir identisk med dette målet selv. Et eksempel han nevner er kirken som gikk fra å være et symbol på Gud til å bli direkte identifisert med Gud. Eller erotikken som gikk fra å være et symbol på kjærligheten til å bli selve kjærligheten. Pornografi oppstår således som kjærlighetslitteraturens «kitsch» idet selve kjønnsakten er blitt et mål i seg selv."

Av Frode Helmich Pedersen