Sufi kjærlighet. Ilm. Ishk. Ujud. Shuhud.

På sin vei mot manifestasjon passerer sjelen fire stadier, "Ilm", "Ishk", "Ujud" og "Shuhud". "Ilm" er bevissthetens opprinnelige tilstand, den rene intelligens. "Ishk" er kjærlighet, intelligensens neste skritt henimot manifestasjon, derfor er intelligens og kjærlighet i sin essens det samme. Gjenstander som steiner og trær har ingen intelligens, derfor har de ingen kjærlighet, men der eksisterer en fornemmelse av kjærlighet i planteriket. Hos dyr og fugler utvikler intelligensen seg og kjærligheten begynner å vise seg blant dem. "Ujud" er den objektive (sansbare) verden, hvis hensikt det er å bli elsket, for kjærligheten kunne ikke manifestere seg, hvis der ikke fantes en gjenstand å elske. "Shuhud" er virkeliggjørelsen av kjærlighetens erfaring i et hvilken som helst aspekt.

Ordet kjærlighet (love) er avledet av Sanskrit ordet Lobh, som betyr ønske, på russisk brukes det samme ord, Liubov. Kjærlighet kan med andre ord kalles ønsket om å bli seg kjærlighetens gjenstand bevisst. Derfor er Shuhud, kjærlighetens virkeliggjørelse, alle sjelers eneste mål. Det er kjærlighet i forskjellige aspekter som vi kjenner under navn av vilje, ønske, vennlighet, gunst, o.s.v.

I kjærlighet bor all kunnskap. Det er menneskenes kjærlighet og interesse for tingene som med tiden åpenbarer dem deres hemmelighet, og da forstår mennesket hvorledes det skal benytte dem, utvikle dem og styre dem. Ingen kan kjenne en annen, selv om han påstår at han kan, unntagen den som elsker, for når kjærligheten ikke er tilstede, er det indre øye blindt, det ytre øye ser, men det er bare det indre øyes redskap. Til hvilken nytte er redskapet, hvis synet ikke er skarpt? Det er derfor vi beundrer alle dem som vi elsker, og vi er blinde for de gode sider hos dem som vi ikke er glad i. De fortjener ikke alltid vår likegyldighet, men uten kjærlighetens hjelp ser våre øyne ikke deres gode sider. De som vi elsker kan også ha. dårlige sider, men fordi kjærligheten kun ser skjønnhet, ser vi kun skjønnhet hos dem. Intelligensen selv er kjærlighet på det neste trinn mot manifestasjon. Når kjærlighetens lys er tendt, blir hjertet gjennomsiktig så at sjelens intelligens kan gjennomskue det, men intelligensen som stadig higer etter å erfare livet på overflaten, vil famle i mørke, inntil hjertet er fylt av kjærlighetens lys.


Sufitekster.
Av Hazrat Inayat Khan