Kjærligheten er speilbildet av Guds enhet i en verden av motsetninger. Den utgjør skaperverkets hele betydning. Hvis kjærligheten skulle utelukkes fra livet, ville alle sjelene i verden få et fullstendig utvendig forhold til hverandre, og de eneste forbindelsene og kontaktene som ville være mulige i en slik kjærlighetsløs verden, ville være overflatiske og mekaniske. Det er på grunn av kjærligheten at kontakter og forbindelser individuelle sjeler imellom blir betydningsfulle. Det er kjærligheten som gir mening og verdi til alt som skjer i tosidighetens verden. Men mens kjærligheten gir mening til tosidighetens verden, er den samtidig en konstant utfordring til tosidigheten. Etter som kjærligheten samler styrke, genererer den en kreativ rastløshet og blir den viktigste drivkraften i den åndelige dynamikken som til slutt lykkes i å gi Eksistensens opprinnelige enhet tilbake til bevisstheten.
av Meher Baba
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar